Om å lykkes i livet

Skal vi lykkes i livet, har vi egentlig bare to valg.

Satt på spissen:

Sitte på ræva å vente på at andre skal fixe alt for oss, eller gjøre noe selv for å få det slik vi ønsker. Det være seg helse, økonomi, gode venner, kjæreste, jobb, indre glede og ja, egentlig alt i livet.

1. Se for deg at du er på en reise jorden rundt. På denne reisen dukker det garantert opp utfordringer som må løses. For at du skal komme deg videre, må du bruke din kreativitet, nysgjerrighet og åpenhet for nye måter å løse utfordringene på. Du vet at du må gjøre noe for å komme videre, ellers blir du stuck.

Du gjør det du kan for å komme ut av brasene, og er takknemlig når du får hjelp, men du ønsker på ingen måte å sitte å vente på at noen skal komme å redde deg eller at de skal gjøre alt for deg når de kommer. Du stoler på din egen evne til å finne ut av ting, samtidig som du vet at du kan be om og ta imot støtte, guiding og heiarop når du trenger det.

Så reiser du videre, en erfaring rikere, litt klokere og med glede og stolthet over at du klarte brasene.

2. Du er på den samme reisen. Men, når du møter på utfordringer, forventer du at noen kommer til å redder deg. Du blir redd, fortvilet og sint for at ingen kommer når du vil at de skal komme. Du gir opp og forteller deg selv at ingen bryr seg. Du blir sittende fast og kommer ingen vei.

Når det til slutt kommer noen forbi og spør om du trenger noe, legger du skylden på alle de andre som ikke var der, for din skjebne. Du tror heller ikke fullt og fast at den som tilbyr sin hjelp egentlig vil støtte deg.

Du leter stadig etter feil og blir sur når ikke ting ordner seg slik du ønsker eller fort nok.

Resten av reisen bruker du på å klage på alt som har skjedd med deg, og du føler deg sjelden eller aldri glad og fornøyd med livet.

Jada, dette er satt på spissen.

Men: 

Det er en universell sannhet at vi alle hører sammen og at  vi er gjensidig avhengig av hverandre. 

Vi både kan be om hjelp, få hjelp og ta imot hjelp. Men vi må gjøre vår del for å få det livet vi ønsker oss. Lar vi være, blir vi sittende fast, eller kommer bare halvveis rundt jorden. Og vi blir aldri fornøyd.  

Kan du relatere til dette?

Jeg kan iallefall det. Både med meg selv og andre.

Når det er sagt, jeg vil gjerne støtte, heie på og guide deg om du trenger det. 

Men jeg kan ikke fixe deg eller livet ditt, det må du gjøre selv

Klem fra Line

PS: Bildet er fra en veldig uplanlagt fjelltur i Atlasfjellene i Marokko. Der ser du meg med hvitt skjørt, sandaler og håndveske. Jeg kunne jo valgt å sitte å vente på de andre i landsbyen, men tok det som en dame, og brukte stillettene på hælene som pigger og klatret opp som ei fjellgeit. Guidene lo først, men ganske fort fikk jeg respekt for at jeg ikke lot meg stoppe til tross for bekledningen.

Fjellturen var som sagt ikke planlagt. Men da vi nå først var der, og alle de andre ville på opp i ura, så ville ikke jeg sitte til pynt i landsbyen i timesvis alene. Det er i ettertid et minne som gjør meg glad og ikke så rent lite stolt